Syssel

Syssel eller Sysle (norrønt: sýsla) betegner et i hovedsak historisk forvaltningsområde i Norge som ble ledet av en sysselmann. Kongens fremste representant i distriktet er sysselmannen. Denne formen for administrativ inndeling ble innført i Norge av kong Sverre (11771202) og var i bruk fra siste del av 1100-tallet til 1307.

Under tidligere rikskonger var lokalstyret gjerne delegert til et antall lendmanns- og årmannsombud rundt i landet. Lendmennene var høyættede personer og tittelen var nærmest arvelig, og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Det var antakelig kong Sverre som innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde før slaget på Kalvskinnet i 1179 sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn. Kong Sverre og de etterfølgende kongene rekrutterte ellers sysselmennene fra kongens hird. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving samt militærvesen. Fra Magnus Lagabøtes tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg.

Til underordnet hjelp hadde sysselmannen (som etterhvert også ble betegnet lensmann eller lensherre) en «bondelensmann» rekruttert fra bøndene, og i de store byene en fehirde som hjelp i finansforvaltningen. Sysselmannen gjorde seg også gjeldende i rettspleien og kunne sitte som dommer ved siden av lagmennene. Ellers var byene egne rettslige/administrative enheter, dels med egne rådmenn, dels med en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, betegnet gjaldkeren. Fra ca. 1250 var sysselmannen overordnet gjaldkeren. Skillet mellom by og land fikk langvarige konsekvenser i norsk distriktsforvaltning.

Færøyene og på Island er betegnelsen syssel fortsatt i bruk. I Norge finnes begrepet i tittelen Sysselmesteren på Svalbard, en funksjon som ble opprettet 1. januar 1925.

De historiske sysler i Norge

[rediger | rediger kilde]

Oversikten over Norges sysler i middelalderen:[1][2][3]

I middelalder-Norge ble de gamle fylkene erstattet av rundt 50 sysler. Deres etterfølgere var fylkene, som igjen ble erstattet av fylkene. Siden 1919 har Norge igjen blitt delt inn i fylker. På Svalbard er det fremdeles en guvernør som blant annet leder politi og miljøvern.

Ikke underlagt Frostating, men regnet til Þrándheimr:[1]

Betegnelsen herred ble først brukt i 1863 da det kom en ny matrikkel i Norge. Det formelle skillet mellom by- og landkommuner ble opphevet i kommuneloven av 25. september 1992. Ordet brukes i dag vesentlig mer på nynorsk (i formen «herad») enn på bokmål, og noen kommuner på Vestlandet bruker fremdeles «herad» heller enn «kommune» i sitt offisielle navn:

Ordet foreligger også som kvalifiserende ledd i sammensetningene herredskommune (landkommune) og i de historiske termene herredsrett og herredsstyre.

Stedsnavn med «herad» i navnet

[rediger | rediger kilde]

En okkupasjon inkluderte en rekke herred er, og okkupasjonene anses å være eldre enn herrene. Det er kjent at jyllandske sysler er eldre enn bispedømme, mens sjællandske sysler er yngre enn bispedømmene i Roskilde og Odense. Herrene ble først nevnt på 1000-tallet, men de kan være mye eldre.

Herredet utgjorde i eldre tid en rettskrets, der en herredsfogd var kongens stedlige representant ved herredstinget. Herredstinget avgjorde de rettstvistene som ikke lot seg avslutte i landsbyene stedlige byting. Benevnelsen er første gang kjent fra 1085. Fra omkring 1300 var hele landet inndelt i herreder. Herredets administrative betydning opphørte i 1919.

De 14 jyllandske sysslene hadde både politiske og juridiske oppgaver. De tok seg av kirkelige forhold og verdslige saker. Den høyeste autoriteten i et jyllandsfylke var Sysseltinget, også kalt Bygdetinget. Tyske Kancelli

Vendsyssel-Thy (Danmark) er en del av Jylland, selv om en flom separerte den fra fastlandet i 1825.

Det nordfrisiske området i Sydslesvig (historisk i Sønderjylland)
Landskabslove i middelalderens Danmark (som inkluderer det nåværende Sydslesvig (det sydlige Sønderjylland) samt Skåne, Halland og Blekinge i det dagens Sverige)

(Horns Herred, Vennebjerg Herred, Børglum Herred, Jerslev Herred, Hvetbo Herred og Kær Herred), som svarer til det moderne tids Vendsyssel.

Fleskum HerredGislum HerredHellum HerredHindsted HerredHornum HerredKær HerredSlet HerredÅrs Herred.

Børglum HerredDronninglund HerredHorns HerredHvetbo HerredLæsø HerredVennebjerg HerredØster Han Herred.

(Hillerslev Herred, Hundborg Herred, Hassing Herred, Han Herred og Refs Herred), som svarer til Thy, Han Herreder (Han Herred), Thyholm og Thyborøn.

Hassing HerredHillerslev HerredHundborg HerredMorsø Nørre HerredMorsø Sønder HerredRefs HerredVester Han Herred.

(Morsø Nørre Herred, Morsø Sønder Herred, Salling Nørre Herred, Harre Herred, Rødding Herred, Hindborg Herred og Fjends Herred), som svarer til Mors, Salling og Fjends.

(Slet Herred, Hornum Herred, Fleskum Herred, Års Herred, Hellum Herred, Gislum Herred, Hindsted Herred og Rinds Herred), som svarer til Himmerland.

(Nørlyng Herred, Sønderlyng Herred, Middelsom Herred, Onsild Herred, Nørhald Herred, Gjerlev Herred og Støvring Herred), som er området mellom Mariager Fjord og Randers Fjord samt området ved Viborg.

(Vandfuld Herred, Skodborg Herred, Hjerm Herred, Ginding Herred, Ulfborg Herred, Hammerum Herred, Hind Herred og Bølling Herred), som delvis svarer til Ringkøbing Amt, som i forbindelse med Strukturreformen med virkning fra 1. januar 2007 er nedlagt og inngår i Region Midt(Jylland).

Hardsyssel

Bølling HerredGinding HerredHammerum HerredHind HerredHjerm HerredNørre Horne HerredSkodborg HerredUlfborg HerredVandfuld Herred.

(Houlbjerg Herred, Galten Herred, Sønderhald Herred, Rougsø Herred, Djurs Nørre Herred, Djurs Sønder Herred, Mols Herred, Øster Lisbjerg Herred, Vester Lisbjerg Herred, Sabro Herred, Gjern Herred, Hjelmslev Herred, Framlev Herred, Hasle Herred, Ning Herred og Samsø Herred), som er Djursland samt Århus-egnen.

Framlev HerredHads HerredHasle HerredNing Herred Sabro HerredVester Lisbjerg Herred.

Djurs Nørre HerredDjurs Sønder HerredGalten HerredGjerlev HerredMols HerredNørhald HerredOnsild Herred,

Rougsø HerredStøvring HerredSønderhald HerredØster Lisbjerg Herred.

(Lysgård Herred, Hids Herred, Vrads Herred, Tyrsting Herred, Nim Herred, Hatting Herred, Bjerre Herred, Voer Herred og Hads Herred), som strekker seg langs primærrute 52 fra Vejle Fjord i syd til Kjellerup og Karup i nord.

Fjends HerredHarre HerredHids HerredHindborg HerredHoulbjerg HerredLysgård HerredMiddelsom Herred - Nørlyng HerredNørre HerredRinds HerredRødding HerredSønderlyng Herred.

Gjern HerredHjelmslev HerredNim HerredTyrsting HerredVoer HerredVrads Herred.

(Vester Horne Herred, Nørre Horne Herred, Øster Horne Herred, Skast Herred, Gørding Herred og Malt Herred), der delvist svarer til Ribe Amt, som i forbindelse med Strukturreformen med virkning fra 1. januar 2007 er nedlagt og inngår i Region Syddanmark.

Anst HerredGørding HerredMalt HerredRibe HerredSkast HerredSlavs HerredVester Horne HerredØster Horne Herred.

(Nørvang Herred og Tørrild Herred)

(Andst Herred, Brusk Herred, Elbo Herred, Holmans Herred, Jerlev Herred og Slavs Herred), området mellom Kolding og Vejle.

Bjerre HerredBrusk HerredElbo HerredHatting HerredHolmans HerredJerlev HerredNørre Tyrstrup Herred,

Nørvang HerredTørrild Herred.

Slesvig/Sønderjylland med sysselindelingen i Valdemarernes tid

(Tyrstrup Herred, Frøs Herred, Gram Herred (østlige halvdel), Nørre Rangstrup Herred, Sønder Rangstrup Herred (del af) og Haderslev Herred), som delvis svarer til Haderslev Amt. Haderslev Amt ble nedlagt ved Strukturreformen fra 1970 og ble deretter en del av Sønderjyllands Amt, som siden 2007 er en del av Region Syddanmark.

Frøs HerredGram HerredHaderslev HerredNørre Rangstrup HerredSønder Tyrstrup Herred

(Tønder, Højer og Lø Herred, Slogs Herred, Rise Herred, Lundtoft Herred, Nybøl Herred (Sundeved), Hviding Herred, Kær Herred (Slesvig) og lidt af den østlige del af Sønder Rangstrup Herred), der delvis svarer til Aabenraa Amt og Tønder Amt, de to amtene ble nedlagt ved Strukturreformen fra 1970 og ble deretter en del av Sønderjyllands Amt, som siden 2007 er en del av Region Syddanmark.

Als Nørre HerredAls Sønder HerredNybøl Herred.

Hviding HerredSlogs HerredTønder, Højer og Lø Herred.

Lundtoft HerredRise HerredSønder Rangstrup Herred.

(Vis Herred, Ugle Herred, Husby Herred, Ny Herred, Strukstrup Herred, Satrup Herred (inkl. Mårkær Herred), Nørre Gøs Herred, Sønder Gøs Herred, Arns Herred (inkl. Treja Herred) og Slis Herred (inkl. Fysing Herred)). Det meste av syslet består av Angel i Sydslesvig. Bov Sogn ligger imidlertid på dansk side av grensen.

Johannes Steenstrups kort over herreder og sysler
Danske stifter i middelalderen

De fire sjællandske syslene hadde kun ansvaret for kirkelige anliggender. Hvert syssel ble ledet av en sysselprost, (Helsingør Stift), (Københavns stift), (Roskilde stift), (Roskilde Stift (før 1536)), (Dalby stift), (Sjællands stift) og Lunds Stift og Dalby stift i Skåne og Blekinge, Halland, Skånelandene og Visby stift under Sverige i dag.[4]

Holbo HerredHorns HerredLynge-Frederiksborg HerredLynge-Kronborg HerredStrø HerredØlstykke Herred

Østersyssel

[rediger | rediger kilde]

Strø herred, Holbo herred, Lynge herred, Jørlunde herred (senere Ølstykke herred), Sokkelund herred (Stynis herred), Smørum herred, Lille herred, Tune herred og Sømme herred.

Smørum HerredSokkelund Herred.

Ramsø HerredSømme HerredTune HerredVoldborg Herred

Medelsyssel

[rediger | rediger kilde]

Horns Herred, Voldborg Herred, Ramsø Herred, Bjæverskov Herred, Stevns Herred, Ringsted Herred, Tybjerg Herred og Alsted Herred.

Bjæverskov HerredBårse HerredFakse HerredHammer HerredMønbo HerredStevns HerredTybjerg Herred.

Vestersyssel

[rediger | rediger kilde]

Flakkebjerg Herred, Slagelse Herred, Løve Herred, Ars Herred, Skippinge Herred, Ods Herred, Tuse Herred og Merløse Herred.

Ars HerredLøve HerredMerløse HerredOds HerredSamsø HerredSkippinge HerredTuse Herred.

Alsted HerredRingsted HerredSlagelse HerredVester Flakkebjerg HerredØster Flakkebjerg Herred.

Søndersyssel

[rediger | rediger kilde]

Hammer Herred, Fakse Herred og Bårse Herred (med det senere Mønbo Herred) herreder samt Falster (opprinnelig bare et herred) og de fire herredene på Lolland.

Falsters Nørre Herred, Falsters Sønder Herred, Fuglse Herred, Lollands Nørre Herred, Lollands Sønder Herred og Musse Herred - de to første på Falster, de fire andre på Lolland.

Falsters Nørre HerredFalsters Sønder HerredFuglse HerredLollands Nørre HerredLollands Sønder HerredMusse Herred.

Nørre Herred (Bornholm). Nørre Herred var en av de fire herreder Bornholm fylke.

Nørre HerredSønder HerredVester HerredØster Herred.

I herredet er følgende sogn e:

Ærø og omkring 90 andre øyer

[rediger | rediger kilde]

Bjerge HerredBåg HerredLunde HerredOdense HerredSkam HerredSkovby HerredVends HerredÅsum Herred.

Gudme HerredLangelands Nørre HerredLangelands Sønder HerredSallinge HerredSunds HerredVindinge HerredÆrø Herred.

Andet om sysler i Danmark

[rediger | rediger kilde]

De jyske syslene mistet sin betydning under middelalderen, men beholdt likevel en viss betydning som ting hvor eiendomstransaksjoner ble gjennomført. Ved reformasjonen i 1536 forsvant de jyske og sjællandske syslene helt.

De nordfrisiske øyene Nordstrand (inkl. Pelvorm), Amrum, Før og Sild samt de landfaste Ejdersted, Bøking Herred og Viding Herred (ikke å forveksle med Hviding Herred i Nordslesvig) stod allerede i 1231 (ifølge Kong Valdemars Jordebog) utenfor sysselinndelingen, og ble kalt Utlande. Tilsvarende stod områdene mellom Slien og Ejderen (kalt Fredslet) utenfor sysselinndelingen. Likeledes stod Ærø og Als utenfor landsdelens sysselinndeling.

Før og under 2. verdenskrig fikk sysselnavnet en ny, men kortvarig betydning, da det danske nazistiske partiet brukte betegnelsen i partiadministrasjonen. Et syssel tilsvarte da noenlunde et amt, og var inndelt i herreder.

Færøyene

[rediger | rediger kilde]

Færøyene er delt inn i 6 sysler:

  1. Norderøerne
  2. Eysturoy
  3. Streymoy
  4. Vágar
  5. Sandoy
  6. Suðuroy
Færøyene regioner
Færøyene regioner med kommuner og Færøyene 29 kommuner

Før var guvernøren, sysselmanden blant annet sjefen for den lokale politiet i hver av de seks færøyske okkupasjonene, i noen yrker er han fortsatt, ettersom han begge er guvernør og distriktssjef, som f.eks. Jaspur Vang er for Suðuroy. Etter at 85% av Færøyenes befolkning har landbasert tilgang til hverandre, etter at Vågøtunnelen og Norderøtunnelen ble åpnet i 2000 og 2005, og etter at strukturendringer har skjedd i det danske politiet, hvorav Færøyene politi er en del, er det gjort endringer i Færøyene politi. Antall guvernører er redusert fra seks til fire.

Det færøyske politiet er nå[når?] delt inn i tre politidistrikter: Norðurøki (det nordlige distriktet), Miðøki (det sentrale distriktet) og Suðurøki (det sørlige distriktet).

Norðurøki

[rediger | rediger kilde]

Suðurøki

[rediger | rediger kilde]

Hensikten var å fullstendig avskaffe begrepet "guvernør", men det var ikke så enkelt, ettersom guvernørene på Færøyene ikke bare utfører oppgaver for politiet, men også for den færøyske nasjonale regjeringen, den nasjonale ombudsmannen og dommeren.[5] Alle seks yrker har fortsatt hver sin politistasjon, disse ligger i Tórshavn, Miðvágur, Runavík, Klaksvík, Sandur og Tvøroyri.[6]

Kort over Islands sýslur

Island er inndelt i 23 provinser, som på islandsk kalles sýslur, og som også var politidistrikter:

I tillegg er 14 byer selvstendige administrative enheter:

Johannes Steenstrups kort over herreder og sysler

Skaraborgs län i Västergötland. Skaraborgs län:

Uppsala amt:

Stockholms län:

Grønland

[rediger | rediger kilde]
Kort over bosetninger (bygdernes) placering.

Bosetninger (bygdernes) i distriktet:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Wilhelm Grams Forlag. 1849. 
  2. ^ Gamal skatteskipnad i Noreg. (Dybwad). 1933. 
  3. ^ Norges kulturhistorie. Aschehoug. 1979. s. 187. ISBN 8203112064. 
  4. ^ https://sogn.dk/maps/sognegraenserv2.php
  5. ^ midflokkurin.fo - Politireform, spørsmål i Lagtinget den 29. januar 2009 fra Karsten Hansen (tidligere politimann og daværende lagtingsmedlem) til innenriksminister Annika Olsen.
  6. ^ «Politistøðirnar | Føroya Politi». politi.fo (på færøysk). Føroya Politi. Besøkt 1. juni 2021.