Verneområdene på Svalbard består av 29 ulike naturverneområder med i alt 39 800 km² landareal, noe som utgjør 65 % av Svalbards areal. Svalbard er Europas største villmarksområde, og om lag to tredjedeler av arealet der har en form for områdevern. Områdevernet på Svalbard er av nyere dato, og må ikke forveksles med det langt eldre artsvernet som normalt ikke er knyttet til geografiske områder. Områdevernet var dels et svar på den gryende, omstridte oljevirksomheten på øygruppen.[1] I tillegg til de klassiske verneområdene til lands, som inkluderer Svalbards territorialfarvann (12 nm), er det også i 1977 opprettet en fiskevernsone i den økonomiske sonen fra territorialfarvannets slutt og ut til delelinjene eller 200 mils-grensen.
Områdene er vernet med ulike verneformål. Det overordnede formålet med vernet er å ta vare på naturområder og økologiske systemer på land og sjø, sikre naturtyper og arter, samt sikre nøkkelområder for beite, hekking, osv for dyr og fugler. Ambisjonen fra norsk side er at Svalbard skal være et av de best vernede villmarksområdene i verden.[2] Til rettledning for atferd i og utenfor verneområdene har Sysselmesteren på Svalbard mandat til å forvalte Svalbardvettreglene, som er hjemlet i Svalbardloven av 1925[3] og i Svalbardmiljøloven av 2001.[4] Sistnevnte lov gir automatisk fredning av alle kulturminner som er eldre enn 1946.[5]
I tillegg til de formelle verneområdene er det også opprettet områder med ferdselsforbud i eller utenom verneområdene, gjennom egne forskrifter. Dette er svært sårbare områder, nesten alltid med kulturminner, eller mere sjeldent økologisk motivert som på Bjørnøya og Kong Karls Land.[6]
Områdevernet omfatter følgende typer av vern, med antall områder og totalt vernet areal:
Totalt omfatter dette et vern av 39 800 km² landareal (65 %), og i alt 78 000 km² havareal i territorialfarvannet (86,5 %).
Svalbard har siden det ble oppdaget i 1596 vært «ingenmannsland» (eller allemannsland), og preges av problemstillingene som følger av «allmenningens tragedie». Hundre år etter oppdagingen flyttet hval- og selfangsten ut i havet og antok en form av rovfangst uten hensyn til artenes bærekraft – etter ytterligere hundre år var grønnlandshvalen nesten helt utryddet. Siden ble også hvalross jaktet ned til et lavmål.[8] Etter hvalfangstens nedgang fra tidlig på 1800-tallet ble selfangst og landbasert pattedyrjakt viktigere, med den følge at hvalross og isbjørn ble nesten utryddet. Det var først etter at Svalbard ble norsk at vernetanken fikk et rettslig mandat og slo igjennom – først knyttet til kulturminnevern og arter i mellomkrigstiden, og fra tidlig på 1970-tallet også for områdevern.
I Svalbardtraktaten av 1920 forpliktet Norge seg til å ivareta øygruppens natur:
Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og - om nødvendig - gjenopprettelsen av dyre- og plantelivet innen de områder og deres territoriale farvann...[9]
Allerede på 1800-tallet var enkelte bekymret for nedslaktingen av vilt og sjøfugl på Svalbard, og da spesielt reinsdyr, sel og isbjørn. Bestandsvernet startet i 1876 da jakten på sel ble forsøkt regulert ved at de drektige hunnene ble vernet gjennom fangstforbud i Vestisen før 3. april. Sanksjonsmulighetene var derimot begrensede, da det ikke ble innført kvoter.[10] Omkring 1920 vokste bekymringen for at turister tok med seg suvenirer ved de mange cruiseanløp ved hvalfangststasjonene og -gravene nordvest på øygruppa. Med Svalbardloven av 1925 åpnet Norge for fredning av «dyr, planter, naturformasjoner, landstrekninger og fortidslevninger». Samme år ble svalbardreinen fredet, og i 1928 regulerte man jakten på rype, fjellrev og gås. Det første områdevernet kom med to landskapsvernområder i 1932. Sju år senere ble isbjørn fredet på Kong Karls Land, og i 1952 fulgte totalfredning av hvalrossen på hele øygruppa. [11]
Områdevernet på Svalbard satte fart da tilsvarende tanker slo igjennom for alvor for fastlandet i Norge, tidlig på 1970-tallet. I 1973 ble en rekke vernevedtak gjort: isbjørnen ble totalfredet, og det ble opprettet tre nasjonalparker, to naturreservater og femten fuglereservater på 25 000 km². Deretter fulgte den generelle kulturvernforskriften for Svalbard i 1974, og videre opprettelsen av Moffen naturreservat i 1984.
Et helt spesiell type vern ble opprettet 15. juni 1977 med Fiskevernsonen ved Svalbard, i medhold av Lov om Norges økonomiske sone. Det er et strengt regulert kvotefiske i denne sonen, mens fisket i territorialfarvannet innenfor sonen reguleres av Svalbardloven. Norges rett til å opprette fiskevernsonen er omstridt.
I 1998 gjorde den norske regjering en omfattende evaluering av vernet på Svalbard. Man konkluderte at arktisk natur var underrepresentert i verneområdene, og i årene 2002–05 ble det følgelig opprettet åtte nye verneområder, rundt Isfjorden og nord og nordøst på øygruppen. Blant annet ble et geologisk område vernet i 2003 med etableringen av Festningen geotopvernområde. Indre Wijdefjorden nasjonalpark ble opprettet i 2005, og per idag (2011) er det 29 verneområder som omfatter 65 % av landarealet og 85 % av territorialfarvannet på Svalbard. Fortsatt vurderer man å verne ytterligere noen arter og en del områder med øglefossiler.[12]
Verneverdiene på Svalbard omfatter både naturlige og kulturelle verdier, knyttet til de arktiske naturtypene og den menneskelige fangstaktiviteten på stedet gjennom 400 år:
Det er Miljøverndepartementet som har ansvar for vernetiltakene i Norge, med Miljødirektoratet som faginstans. På Svalbard er myndigheten og sanksjonsmidlene delegert til Sysselmesteren på Svalbard.
Gjennom Svalbardtraktaten har alle signaturlands borgere rett til å bosette seg og drive økonomisk virksomhet på Svalbard. Områdevernet på Svalbard hviler på en rekke internasjonale avtaler, som regulerer Norges adgang til å bestemme over bruken av arealene på øygruppen. De viktigste avtalene som gir mandat til vernearbeidet er:
Overtredelse av verneforeskriftene sanksjoneres av Sysselmesteren på Svalbard på vegne av både Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Økokrim og politiet. Overtredelser av svalbardmiljøloven og dens forskrifter sanksjoneres med betydelige forelegg, og i alvorlige tilfeller bøter eller fengsel.
Tabellen nedenfor oppsummerer antall verneområder etter formål, og hvilke arealer de verner. Tall i parentes betegner tilsvarende tall på kartet til høyre.
Verneformål | Landareal | Antall | Verneområder |
---|---|---|---|
Natur og økologi | 38 191 km² | 7 | Sør-Spitsbergen nasjonalpark (1) Nordenskiöld Land nasjonalpark (2) Sassen-Bünsow Land nasjonalpark (3) Nordre Isfjorden nasjonalpark (4) Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark (7) Nordaust-Svalbard naturreservat Søraust-Svalbard naturreservat |
Fisk | 715 312 km² | 1 | Fiskevernsonen ved Svalbard |
Sjøfugl | 192 km² | 17 | Bjørnøya naturreservat Fuglereservater: Sørkapp (Ramsar) (1), Dunøyane (Ramsar) (2), Isøyane (Ramsar) (3), Olsholmen (4), Nordenskiöldkysten og Ingeborgfjellet (Ramsar), Kapp Linné (5), Boheman (6), Gåsøyane (Ramsar) (7), Plankeholmane (8), Forlandsøyane (Ramsar) (9), Hermansenøya (10), Kongsfjorden (Ramsar) (11), Blomstrandhamna (12), Guissezholmen (13), Moseøya (14), Skorpa (15). |
Sjøfugl og pattedyr | 667 km² | 3 | Hopen naturreservat Forlandet nasjonalpark (5) Moffen naturreservat |
Planter | 757 km² | 2 | Ossian Sars naturreservat Indre Wijdefjorden nasjonalpark (6) |
Geologi | 14 km² | 1 | Festningen geotopvernområde (FG) |
Lista nedenfor sorterer områdene etter vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar).[16] Lista er sortert alfabetisk innenfor hvert geografiske område, mens områderekkefølgen er i henhold til områdenumrene de er tildelt. Det er også oppgitt kartnummer som svarer til tallene på kartet til høyre. Bokstaven R markerer de sju ramsarområdene blant fuglereservatene og fuglefjell. Kulturminner med generelt ferdselsforbud er nedenfor angitt uten fargekode, med oppgitt tid for ferdselsforbudet.[6] Fargekodene som brukes for vernetypene er i overensstemmelse med fargene brukt på kartet til høyre:
Geotopvernområde | Naturreservat | Fuglereservat | Nasjonalpark | Fiskevernsone |
Område nr |
Område | Kart- nr |
Verneområde | Vernetype | Opprettet | Areal daa |
Land km² |
Hav km² |
Ferdsels- forbud |
Kilde |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Svalbard | Fiskevernsonen ved Svalbard | fiskevernsone | 15. juni 1977 | 715 312 000 | 0 | 715 312 | [17][18] | |||
2104 | Ny-Ålesund | 11 | Kongsfjorden fuglereservat R | naturreservat | 1. juli 1973 | 7 102 | 15.05-15.08 | [19] | ||
2110 | Midt-Spitsbergen | 5 | Kapp Linné fuglereservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 1 891 | 15.05-15.08 | [20] | ||
2110 | Midt-Spitsbergen | 7 | Gåsøyane fuglereservat R | naturreservat | 1. juli 1973 | 2 364 | 15.05-15.08 | [21] | ||
2110 | Midt-Spitsbergen | 10 | Hermansenøya fuglereservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 4 160 | 15.05-15.08 | [22] | ||
2110 | Midt-Spitsbergen | 12 | Blomstrandhamna fuglereservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 580 | 15.05-15.08 | [23] | ||
2110 | Midt-Spitsbergen | 13 | Guissezholmen fuglereservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 416 | 15.05-15.08 | [24] | ||
2110 | Midt-Spitsbergen | Ebeltofthamna | kulturminne | 01.01-31.12 | [6] | |||||
2110 | Midt-Spitsbergen | FG | Festningen geotopvernområde | geotopvernområde | 26. sept 2003 | 16 578 | 14 | 3 | [25] | |
2110 | Midt-Spitsbergen | Ossian Sars naturreservat | naturreservat | 26. sept 2003 | 12 139 | 12 | 0 | [26] | ||
2112 | Sør-Spitsbergen | 1 | Sørkapp fuglereservat R | naturreservat | 1. juli 1973 | 35 986 | 15.05-15.08 | [27] | ||
2112 | Sør-Spitsbergen | 2 | Dunøyane fuglereservat R | naturreservat | 1. juli 1973 | 11 914 | 15.05-15.08 | [28] | ||
2112 | Sør-Spitsbergen | 3 | Isøyane fuglereservat R | naturreservat | 1. juli 1973 | 2 300 | 15.05-15.08 | [29] | ||
2112 | Sør-Spitsbergen | 4 | Olsholmen fuglereservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 461 | 15.05-15.08 | [30] | ||
2112 | Sør-Spitsbergen | 1 | Sør-Spitsbergen nasjonalpark | nasjonalpark | 1. juli 1973 | 13 177 343 | 5 030 | 8 198 | [31] | |
2112 | Sør-Spitsbergen | Lægerneset | kulturminne | 01.01-31.12 | [6] | |||||
2112 | Sør-Spitsbergen | Midterhuken | kulturminne | 01.01-31.12 | [6] | |||||
2113 | Nordenskiöld Land | 2 | Nordenskiöld Land nasjonalpark | nasjonalpark | 26. sept 2003 | 1 362 348 | 155 | 1 207 | [32] | |
2113 | Nordenskiöld Land | Nordenskiöldkysten og Ingeborgfjellet R | ramsarområde | 22. juni 2011 | align="right" | align="right" | | [33] | |||
2115 | Sassen-Bünsow Land | 3 | Sassen-Bünsow Land nasjonalpark | nasjonalpark | 26. sept 2003 | 1 230 565 | 1 157 | 73 | [34] | |
2114 | Indre Wijdefjorden | 6 | Indre Wijdefjorden nasjonalpark | nasjonalpark | 9. sept 2005 | 1 127 181 | 745 | 382 | [35] | |
2116 | Nordre Isfjorden | 6 | Boheman fuglereservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 2 076 | 15.05-15.08 | [36] | ||
2116 | Nordre Isfjorden | 8 | Plankeholmane fuglereservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 1 620 | 15.05-15.08 | [37] | ||
2118 | Forlandet | 9 | Forlandsøyane fuglereservat R | naturreservat | 1. juli 1973 | 5 390 | 15.05-15.08 | [38] | ||
2118 | Forlandet | 4 | Nordre Isfjorden nasjonalpark | nasjonalpark | 26. sept 2003 | 2 952 106 | 2 050 | 904 | [39] | |
2118 | Forlandet | 5 | Forlandet nasjonalpark | nasjonalpark | 1. juli 1973 | 4 626 886 | 616 | 4 018 | [40] | |
2119 | Nordvest-Spitsbergen | 14 | Moseøya fuglereservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 1 423 | 15.05-15.08 | [41] | ||
2119 | Nordvest-Spitsbergen | 15 | Skorpa fuglereservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 1 113 | 15.05-15.08 | [42] | ||
2119 | Nordvest-Spitsbergen | Virgohamna[43] | kulturminne | 01.01-31.08 | [6] | |||||
2119 | Nordvest-Spitsbergen | Likneset | kulturminne | 01.01-31.12 | [6] | |||||
2119 | Nordvest-Spitsbergen | Ytre Norskøya | kulturminne | 01.01-31.12 | [6] | |||||
2119 | Nordvest-Spitsbergen | Moffen naturreservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 8 812 | 5 | 4 | 15.05-15.09 | [6][44] | |
2119 | Nordvest-Spitsbergen | 7 | Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark | nasjonalpark | 1. juli 1973 | 9 870 573 | 3 684 | 6 189 | [45] | |
2121 | Bjørnøya | Bjørnøya naturreservat og ramsarområde[46] | naturreservat | 16. aug 2002 | 2 981 708 | 177 | 2 805 | 01.04-31.08[47] | [6][48] | |
2131 | Hopen | Hopen naturreservat og ramsarområde[46] | naturreservat | 26. sept 2003 | 3 185 671 | 46 | 3 140 | [49] | ||
2132 | Søraust-Svalbard | Søraust-Svalbard naturreservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 21 825 907 | 15 426 | 25 436 | [50] | ||
2132 | Søraust-Svalbard | Habenichtbukta | kulturminne | 01.01-31.12 | [6] | |||||
2132 | Søraust-Svalbard | Zieglerøya m.m. | kulturminne | 01.01-31.12 | [6] | |||||
2132 | Søraust-Svalbard | Halvmåneøya | kulturminne | 01.01-31.12 | [6] | |||||
2133 | Kong Karls Land | Nordaust-Svalbard naturreservat | naturreservat | 1. juli 1973 | 55 354 315 | 18 663 | 36 691 | 01.01-31.12 | [51] | |
2134 | Nordaustlandet | Nordaust-Svalbard naturreservat | [51] | |||||||
2134 | Nordaustlandet | Haudegen | kulturminne | 01.01-31.12 | [6] | |||||
2135 | Kvitøya | Nordaust-Svalbard naturreservat | [51] |