Cambridge Seven
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
The Cambridge Seven var syv studenter fra Cambridge University som i 1885 bestemte seg for å bli misjonærer i Kina. De syv var:
- Charles Thomas Studd
- Montagu Harry Proctor Beauchamp
- Stanley P. Smith
- Arthur T. Polhill-Turner
- Dixon Edward Hoste
- Cecil H. Polhill-Turner
- William Wharton Cassels
Forberedelser i Storbritannia
[rediger | rediger kilde]De ble akseptert som misjonærer av Hudson Taylor og hans China Inland Mission, og skulle reise ut til Kina tidlig i februar 1885. Før utreisen dro de på en avskjedsreise for å tenne misjonsiver for Kina over hele landet, og det var på denne rundreisen de fikk tilnavnet The Cambridge Seven.
De besøkte universiteter i England og Skottland og holdt møter for studentene. Dronning Victoria fikk tilsendt et hefte med deres vitnesbyrd. Deres avreise ble fastholdt i boken "The Evangelisation of the World: A Missionary Band", som ble en bestseller. Deres innflytelse gjorde seg også gjeldende i USA, der den førte til dannelsen av Robert Wilders Student Volunteer Movement.
Alle syv var blitt gjenfødte vekkelseskristne og følte seg kalt til å spre det kristne budskap blant kineserne. De fleste av dem forble misjonærer eller tilknyttet misjonene for resten av livet. De var influert av Taylors bok "China's Spiritual Need and Claims".
Selv om deres tid sammen var kort, hjalp de til med å katapultere China Inland Mission fra en nærmest ukjent størrelse til en nærmest beklemmende prominens, slik at CIM og andre misjonsselskaper fikk en kraftig tilstrømning av misjonærkandidater. I 1885, da de syv dro til Kina, hadde CIM 163 misjonærer; dette fordoblet seg til 1890 og rakk opp til rundt 800 i 1900 – noe som da representerte en tredjedel av alle protestantiske misjonærer.
De syvs virke
[rediger | rediger kilde]- William Wharton Cassels virket i Kina i ti år og returnerte til England i 1895 der han ble ordinert til biskop av et nytt bispedømme i det vestlige Kina. Så reiste han dit, og forble der til sin død i 1925.
- Stanley P. Smith ble sendt til Nordkina. Der ble han en effektiv predikant som behersket kinesisk like vel som morsmålet engelsk. Han døde i Kina den 31. januar 1931. Han giftet seg med norske Sofie Reuter.
- Charles Studd, som hadde vært en velkjent cricketspiller, måtte tilbake til England på grunn av svekket helse i 1894. Senere virket han i India og Afrika og grunnla WEC. Han døde i 1931.
- Arthur Polhill-Turner ble ordinert i 1888 og forble i Kina selv i urolige forfølgelsestider. Han dro ikke tilbake til England før i 1928, og døde der i 1935.
- Cecil Polhill-Turner dro etterhvert nordvestover i Kina, og han og hans hustru ble nesten drept under opptøyer i 1892. I 1900 sviktet helsen, og hjemme i England ble han frarådet å reise ut igjen. Dette trosset han, syv ganger foretok han lengre besøk på den kinesiske misjonsmark. I 1908 ble han i Sunderland leder for Pentecostal Missionary Union, og spilte en stor rolle for dannelsen av Pinsebevegelsen i Storbritannia. Han døde i England i 1938.
- I 1900 ble Montagu Harry Proctor Beauchamp evakuert fra Kina under bokseropprøret, men reiste tilbake i 1902. Han returnerte til England i 1911 og ble militærprest. Hans sønn ble også kinamisjonær, og faren dro ut til hans misjonsstasjon i 1935 og forble der til sin død i 1939.
- Dixon Hoste etterfulgte Hudson Taylor som leder av China Inland Mission og ledet misjonsselskapet i tredve år. Han fratrådte i 1935 men forble i Kina til 1945 – de siste årene i japansk interneringsleir. Han døde i London, i mai 1946.