Gustav Wied | |||
---|---|---|---|
Født | 6. mars 1858[1][2][3][4] Holmegård[5] | ||
Død | 24. okt. 1914[1][2][3][4] (56 år) Roskilde[6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker, lyriker | ||
Søsken | John Wied (familierelasjon: bror)[7][8] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[9] | ||
Gravlagt | Greyfriars Cemetery | ||
Gustav Johannes Wied (født 6. mars 1858 i Branderslev ved Nakskov, død 24. oktober 1914 i Roskilde) var en dansk forfatter. Han var kjent som en samfunnsrefser som benyttet alle muligheter til å spidde borgerskapet.
Han vokste opp på landet, noe som til en viss grad avspeiler seg i hans bøker. Men han kom i meget ung alder til København, hvor han ble bokhandlermedhjelper hos C.A. Reitzels Boghandel[10]. Sommeren og høsten 1884 arbeidet han som huslærer på godset Overgård ved Mariager Fjord, hvor han bl.a. katalogiserte herregårdsbiblioteket.[11] Samme år tok han til København. Samtidig med å arbejde som timelærer forberedte han seg med møye til studentereksamen; han bestod i 1886 og ble cand. phil. i 1887.
Han ble så knyttet til Dagbladet København, hvor han fikk publisert sine første tekster.
I 1889 fikk han gitt ut sitt første verk, som er kalt et sørgespill, men deretter fulgte verker i den muntre sjanger på rekke og rad. En Bryllupsnat fra 1892, skuespill i en akt, handler om en bestemor som vil drepe sitt barnebarn. Det høstet så stor uvilje at det ble ikke spilt ferdig en gang. Barnlige Sjæle fra 1893 karakteriseres som en samling yderst vovede fortellinger.[12]
I de senere år slo han inn på dramatikk og skrev helst skuespill.
I 1896 ble han gift med Alice Tutein (1869-1958). Herved kom han i kontakt med sin svigerfar Frederik Christian Ferdinand Tutein på Høgholt i Vendsyssel som skulle bli en betydelig kilde til hans personkarakteristikker og kritikk av borgerskapet. Tutein skal ha vært inspirasjon til hovedpersonen i romanen Fædrene æde druer.
Gustav Wied skrev både dikt, skuespill og de såkalte satyrspill, skuespill med grundige beskrivelser av interiører, stemninger og personernes tanker. Satyrspillene er Gustav Wieds fornyelse av den danske litteratur. Hans største satyrspill Dansemus ble utgitt i 1905. Dets motto er: «Ja, vi danser alle efter en højere Lirekasse, Deres Excellence».
På det siste ble hans bøker mer upopulære og Wied led jevnlig av kraftige magesmerter. Denne kombinasjonen førte til at han besluttet å «gjøre en ende på det hele». Derfor inntok han 24. oktober 1914 en dødelig dose cyankalium.
Blant Gustav Wieds verk kan nevnes: