Nólsoyar Páll Poul Poulsen Nolsøe | |||
---|---|---|---|
Født | 11. september 1766 Nólsoy, Færøyene | ||
Død | 1808/1809 Sumba | ||
Beskjeftigelse | Sjømann, bonde, båtbygger, oppfinner | ||
Søsken | Jacob Nolsøe | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Nólsoyar Páll, egentlig Poul Poulsen Nolsøe (født 11. oktober 1766 på Nólsoy, savnet vinteren 1808/1809), er Færøyenes nasjonalhelt. Han var sjømann, båtbygger, oppfinner, bonde og nasjonalskald (Fuglakvæði).
Poul var sønn av Súsanna Djónadóttir fra Velbastaður og Poul Joensen fra Nólsoy. Han var deres fjerde av i alt sju barn, hvorav kun én var pike. Han ble egentlig døpt Poul Poulsen, men som sine andre fem brødre, tilføyde han øyens navn til etternavnet. Hans bror, Jacob Nolsøe, var forfatter og politiker. Sammen med broren Johann lærte han seg tidlig å lese, selv om de ikke fikk regelmessig skolegang.
I dag er det mange mennesker med etternavnet Nolsøe, som alle er etterkommere av Nólsoyar Páll eller hans brødre.
Etter å ha seilt som skipsfører for et amerikansk handelshus siden 1791 (blant annet til Marseille og Paris i 1793 og senere Amerika, Vestindia, England, Portugal, Norge, Danmark og mange andre land), kom han i 1798 hjem igjen og ble fører for et dansk handelsskip som seilte på Færøyene. Dette året bodde han i København, hvor han giftet seg med en pike fra hans fødeøy Nólsoy.
Den færøyske handel var da et kongelig monopol, og ble bestyrt av en kongelig færøysk og grønlandsk handelskommisjon i København, som igjen var representert ved handelsforvalteren Niels Ryberg i Tórshavn.
I 1800 oppgav Nólsoyar Páll denne virksomheten og bosatte seg ved Klaksvík på Borðoy (en av Nordøyene) etter å ha inngått sitt andre ekteskap i 1801 med Maren Malene Ziska, kort tid etter at han var blitt enkemann. Maren Malene Ziska var datter av en velhavende bonde på Borðoy.
I 1804 bygde han sammen med noen av sine brødre i Vágur det første færøyske dekksfartøy Royndin Fríða ("det vakre forsøk") av et strandet skipsvrak som han kjøpte på auksjon. Formålet var å hjelpe fiskeriet, utdanne sine landsmenn i sjøfart og bidra til eksport av produkter fra øyene. Varer som ikke stod oppført i handelstaksten kunne Nólsoyar Páll fritt importere og eksportere, men for varer som var tatt med i handelstaksten, måtte han søke handelskommisjonen om tillatelse til ut- eller innførsel. Nólsoyar Páll, som ivrig benyttet enhver anledning til å arbeide for innføring av frihandel på Færøyene, kom snart på kant med de lokale myndighetene, som anklaget ham for smugling.
I 1806 ble han stevnet for en rett i Tórshavn, anklaget for forbudt handel. Han ble ikke dømt for smugling, men for en del mindre alvorlige forseelser. Like etterpå anla Nólsoyar Páll sak angående smughandel mot Streymoys sysselmann, som hadde vært anklager i saken mot ham selv. Han beskyldte de lokale øvrighetspersonene for å handle med smuglervarer i større målestokk, men under forskjellige påskudd ble saken ikke fremmet. Da diktet Nólsoyar Páll så berømte Fuglekvad, der han angriper sine angripere, idet han ikler dem rovfuglskikkelser. I kvadet opptrer han selv som tjelden, som verner småfuglene mot rovfuglene. I verset heter det:
Færøysk | Lydskrift | Norsk |
---|---|---|
Fuglurin í fjøruni við sínum nevi reyða mangt eitt djór og høviskan fugl hevur hann greitt frá deyða, Fuglurin í fjøruni. |
[fuglurin ui fjøruni vi suinun nevi reija mangt aitt dsjour o høviskan fugl hevur hann graitt frå deija, fuglurin ui fjøruni] |
Fuglen i fjæra med sitt røde nebb mangt et dyr og stolt fugl har den reddet fra døden, fuglen i fjæra. |
Fuglakvæði er et langt verk – på 229 firelinjers vers, i tillegg til koret, som synges etter hvert vers – men kvadet kom raskt på repertoaret overalt på øyene, og det foregikk livlig handel med eksemplarer av manuskriptet, som innbrakte nesten 1 riksdaler hver.
Siden har Tjaldrið (tjelden) vært Færøyenes nasjonalfugl. Nólsoyar Pálls etterkommer Sverri Patursson var journalist med interesse for ornitologi, og sørget for at tjeldens ankomst 12. mars siden 1943 er blitt feiret på Færøyene.
Da krigen med England brøt ut i 1807, og varetilførselen til Færøyene dermed ble gjort usikker, stilte Nólsoyar Páll seg til disposisjon. Han fikk tillatelse fra kronprinsen (Frederik VI) til å innføre en last korn for handelens regning og føre den til Færøyene. Ved hjelp av et reisepass fra en engelsk admiral lyktes det ham å slippe forbi de engelske kapere og føre lasten til Færøyene, der det hersket stor nød. På en reise til København i 1808 ble han overfalt av en engelsk kaper, mistet skipet, men ble godt mottatt hos admiralitetet i London. Her fikk han et nytt skip, North Star og en kornladning å føre til Færøyene med løfte om å bringe tilbake en last med landets produkter (1809). Han ble siste gang sett 17. november 1808 på Themsen ved Millwall. Han nådde imidlertid aldri Færøyene – han må ha forlist underveis eller blitt senket av kapere.
Blant sine landsmenn har Nólsoyar Páll høy anseelse, dels for sin uegennyttige innsats for øyenes materielle vel, dels som en av deres betydeligste diktere. I tillegg til det ovennevnte fuglekvadet har han blant annet diktet den populære skjemtevisen Jákup á Møn (om en uheldig frierferd).