Torshov

Torshov (eldre, men uhistorisk skriftform Thorshoug, Torshaug; lokal uttale «Tors'au», IPA: [²tuːʂ(h)æʉ]^[1]^[2], prep. «på») er et sogn og strøk nord for Grünerløkka med navn etter Torshov gård som i dag har adressen Torshovgata 46.^[3]

Torshov har industriområde langs Akerselva og hører sammen med industriutbyggingen av Sagene. Lenger øst fantes tidligere løkker og småhus, en forstadsbebyggelse innlemmet i byen 1878. 270 daa (270 000 m²) ble kjøpt av kommunen 1916, boligkomplekser oppført 1917–25. Leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet i vest. Boligblokker og høyhus oppført i senere år på tomtene etter småhusbebyggelsen fra 1800-tallet i sør og øst.

Befolkningstettheten i Oslo som helhet var i 2015 3,8 personer pr dekar, mens det i Torshov-kvartalet^[4] var 21 personer pr dekar - enda det ikke er noen høyhus der.^[5]

Vogts gate fungerer som strøkets hovedgate. Gaten trafikkeres av trikker mellom sentrum og Kjelsås. Langs Vogts gate ligger flere kaffebarer, restauranter og kaféer.

Torshovparken, Torshovdalen, Torshov kirkepark og Haarklous plass er strøkets parker.

Torshov offentlige skole ble oppført 1878. Torshov ble utskilt fra Sagene som egen menighet 1930. Torshov kirke innviet 1958. Torshovstrøket er skildret i Oskar Braatens fortellinger og skuespill.

Navnet Torshov er satt sammen av det norrøne gudenavnet Þórr (Tor) og hov («hedensk kultplass»). Det er dokumentert som «i»-sted i 1370 (i þossofuue, «i Torshov»), men er i dag «på»-sted («på Torshov»). Uhistoriske skrivemåter som Thorshoug og Torshaug kommer av at etterfestet «-hov» i uttalen falt sammen med «haug».^[1]^[2]