Caenoidea | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Caenoidea | |||
Hører til | |||
Pannota, døgnfluer, vingede insekter, insekter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 160 i verden, 20 i Europa, 5 i Norge | ||
Habitat: | i vann og ved vann | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler bortsett fra New Zealand | ||
Inndelt i | |||
Caenoidea er en familiegruppe av døgnfluene. De er lever i, helst rennende, ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge.
De voksne er små til middelsstore, forholdsvis spinkle til ganske kraftige (særlig hunner av Baetiscidae) døgnfluer. De kan ha ett (hos Caenidae) eller to (de øvrige familiene) vingepar, og to eller tre haletråder. Forvingenes årenett varierer også, ganske redusert hos Caenidae og Baetiscidae men mer omfattende hos Neoephemeridae. Nymfene kan kjennes på at gjellene på andre bakkroppsledd er plateformede og danner et lokk over gjellene på de bakenforliggende leddene. Nymfene til Baetiscidae og Prosopistomidae utmerker seg ved at mesonotum er utviklet til et stort, hvelvet skjold som er delvis sammenvokst med vingeknoppene og dekker store deler av kroppen. Noen av disse kan ligne mer på krepsdyr enn insekter.
Nymfene finnes vanligvis i rennende vann med silt-bunn, der de kryper omkring på bunnen, men de kan også forekomme i stillestående vann. Trakégjellenes spesielle bygning hindrer at de blir ødelagt av silten. Mens de fleste døgnfluer krever kaldt, oksygenrikt vann er mang av medlemmene i denne gruppen i stand til å leve i temmelig varmt vann.
I Norge er det 5 arter, alle i familien Caenidae. Caenidae og Neoephemeridae er søstergrupper, det samme er Baetiscidae og Prosopistomatidae. Den sistnevnte gruppen blir av noen regnet som en underorden for seg, Carapacea.