Fløyelsvever | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Agelenatea redii (Scopoli, 1763) | |||
Populærnavn | |||
fløyelsvever[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Edderkoppdyr | ||
Orden | Edderkopper | ||
Familie | Hjulspinnere | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
VU —
Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Europa, ?, finnes i Norge |
Fløyelsvever (Agelenatea redii) er en av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae).
Fløyelsvever er en middelsstor, ganske kraftig bygd edderkopp, med en todelt kropp, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hunnen har en kroppslengde på 5,5-7 millimeter, den mye spinklere hannen er 3,5-4,5 millimeter lang. Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår, brun, hodet noe lysere. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, rødbrun med en lys tegning som kan minne om en firfisle. Den har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige.
Fløyelsvever er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av hjulspinnerne kan være ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd.
Arten lever mest på heier der den spinner hjulnett mellom lyng og andre busker. Nettet har et tett nettverk av silke i midten, edderkoppen sitter ikke i midten som mange andre hjulspinnere, men på en plattform av silke i kanten av nettet. Kjønnsmodne inmdivider finnes om våren og sommeren.