Hanskeulveedderkopp | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Pardosa nigriceps (Thorell, 1856) | |||
Populærnavn | |||
hanskeulveedderkopp | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Edderkoppdyr | ||
Orden | Edderkopper | ||
Familie | Ulveedderkopper | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Europa, ? |
Hanskeulveedderkopp (Pardosa nigriceps) er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett.
Hanskeulveedderkopp er utbredt i Europa. Den finnes i Norge nord til Nordland.
Pardosa nigriceps er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvart. Forkroppen har en lys nærmest gul midtstripe og sidekanter, eller sagt på en annen måte, den har to mørke landsgående striper (bånd). Bakkroppen har lysere og mørkere flekker. Forkroppens underside er brun med en tydelig gul midtflekk. Som voksne (imago) er hunnen opptil 7 mm, mens hannen er opptil 5 mm lang (kroppens lengde). Hannen er både mindre enn hunnen.
Mange av artene i slekten Pardosa er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens kjønnsorganer, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd.
Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre.
Hanskeulveedderkopp finnes vanligvis på gress og urteenger eller litt tørre kystlyngheier og myrområder med røsslyng. I Norge er finnes den helst langs kysten.
Voksne (imago) kjønnsmodne hanner og hunner finnes fra tidlig på våren. Hannene dør innen midtsommer, mens hunnene lever lengre, helt til begynnelsen av september.
Slekten Pardosa er en gruppe som består av ca. 520 arter i verden.[1] I Norge er det registrert 22 arter[2].