Løvulveedderkopp | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Pardosa lugubris (Walckenaer, 1802) | |||
Populærnavn | |||
løvulveedderkopp | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Edderkoppdyr | ||
Orden | Edderkopper | ||
Familie | Ulveedderkopper | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Europa, Tyrkia, Kaukasus, Russland, Kasakhstan[1] |
Løvulveedderkopp (Pardosa lugubris) er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett.
Løvulveedderkopp er utbredt i Europa. Den er en av de vanligste ulveedderkoppartene i Norge, og finnes nors til Troms.
Løvulveedderkopp er som voksne (imago) er hunnen omtrent 6 mm, mens hannen er omtrent 5 mm lang (kroppens lengde).
Hunnen er brun, med en lysere midtstripe over ryggsiden, den kan ha noen få flekker på bakkroppen. Beina er lyst brune med mørkere ringer.
Hannen er noe mindre enn hunnen og brunsvart, med en lysere midtstripe over ryggsiden, den har noen få mørkere flekker på bakkroppen. Beina hos hannen er lyse, men mørkere, nesten svarte, nær kroppen.
Mange av artene i slekten Pardosa er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens kjønnsorganer, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Pardosa lugubris er svært lik Pardosa saltans. Hunnene kan ikke artsbestemmes, de er helt like både av ytre utseende og genitalier. Hanner kan skilles på små detaljer i pedipalpene.
Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre.
Løvulveedderkopp finnes helst nær skog og på myr. Den har ganske lange bein og flytter seg raskt. På varme dager kan den ofte ses i store mengder. Den liker solvarmen, som mange av de andre innen slekten Pardosa. Voksne (imago) kjønnsmodne hanner og hunner finnes fra tidlig på våren. Hannene dør innen midtsommer, mens hunnene lever lengre, helt til tidlig på høsten.
Slekten Pardosa er en gruppe som består av ca. 520 arter i verden.[2] I Norge er det registrert 22 arter[3].