Ove Sprogøe | |||
---|---|---|---|
![]() Ove Sprogøe i 1988 | |||
Født | 21. des. 1919[1][2]![]() Odense[3][4] | ||
Død | 14. sep. 2004[1][2]![]() Tårnby[4] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller, stemmeskuespiller ![]() | ||
Barn | Henning Sprogøe | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[4] | ||
Gravlagt | Søndermark kirkegård | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Æres-Bodil (1999)[5]
Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle (1956; for verk: På tro og love)[6] Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle (1972; for verk: The Missing Clerk)[7] Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle (1975; for verk: Olsen-Bandens sidste bedrifter)[8] Teaterpokalen (1976)[9] Ole Haslunds Kunstnerfond (1989)[10] | ||
Aktive år | 1946–1998 | ||
IMDb | IMDb | ||
Ove Wendelboe Sprogøe Petersen (født 21. desember 1919 i Odense, død 14. september 2004 på Amager) var en dansk skuespiller.
Han ble utdannet som skuespiller ved Alliancescenernes elevskole i 1944, og debuterte året etter som Nicolai i Nøddebo Præstegård på Folketeatret i København. Det var også dette teateret han han særlig var knyttet til. Han vant ry og popularitet som en frodig revy- og komedieartist, blant annet med visen om «Fandens oldemor». Med årene utviklet han seg – uten å forlate komedien helt – til en betydelig karakterskuespiller, og løste oppgaver som Volpone, Mefisto og pastor Manders i Ibsens Gengangere.
I 1945 giftet han seg med Eva Sprogøe, som han fikk tre sønner med, blant andre sønnen Henning Sprogøe, som også er skuespiller.
I mange år spilte han sammen med komikeren Dirch Passer. Hans mest kjente roller både i Danmark og utlandet er nok doktor Hansen i Matador og den geniale vaneforbryter Egon Olsen i filmene om Olsen-banden.
Ove Sprogøe medvirket i 145 filmer, hvilket er flere enn noen annen dansk skuespiller. Det er opprettet en dansk minnepris i hans navn som deles ut årlig. Denne kulturprisen heter Ove Sprogøe Prisen.