Hjördis Petterson | |||
---|---|---|---|
Født | 17. okt. 1908[1][2][3][4] Visby | ||
Død | 27. mai 1988[1][2][3][4] (79 år) Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Hjördis Olga Maria Pettersson (1908–1988) var en svensk filmskuespiller som medvirka i mer enn 140 filmer. Hun er dermed (sammen med Julia Cæsar) den mest benytta kvinnelige skuespilleren i Sverige.
Petterson gikk på Dramatens elevskole fra 1927 til 1930. Hun scenedebuterte på Folkteatern i Göteborg i farsen Gröna Hissen i 1930. Hun opptrådte også på Göteborgs Stadsteater. Seinere vendte hun tilbake til Dramaten og arbeidde her i flere perioder fram til 1985. Hun hadde større roller blant annet i Gösta Berlings saga i 1936, Tolvskillingsoperaen i 1969 og Spöksonaten i 1973. Hun underviste også ved elevskolen.
I 1931 spilte hun for første gang revy med Karl Gerhard. I 1943 framstilte hun en av de morderiske gamle damene i Arsenikk og gamle kniplinger på Oscarsteatern. Hjördis Petterson var humoristisk og musikalsk anlagt og passa bra i revysammenheng. I 22 sesonger var hun med i Kar de Mumma-revyene.
Hun filmdebuterte som sigarfrøken i Kanske en diktare i 1933. Hun spilte gjerne kraftfulle fruentimmer og ble kjent som hele Sveriges «satkärring» (hespetre). Den rollen Petterson blei mest kjent for, var nok likevel som Selma Olsson i en populær radioserie, Lilla Fridolf. Radioserien fortsatte med fire filmer om Fridolf og Selma på slutten av 1950-tallet.
I 1974 deltok hun i en stor Karl Gerhard-kavalkade på Vasan, og i 1975 spilte hun inn en lp-plate med revyviser. Samme året avslørte Petterson for tre millioner seere av tv-programmet Gäst hos Hagge at hun i flere år hadde vært alkoholiker, men at hun nå var «helt fri från alkolbegäret».
Hjördis Petterson var også en framstående tolker av poeten Bo Setterlind. I 1983 gav hun ut sin memoarer Rosor och ruiner. Hun er gravlagt på Tofta kyrkegård på Gotland.
|
|