Heggland ble født som den yngste av elleve søsken, og var det meste av livet bosatt i hjembygda. Han tok middelskole og noe korrespondanseundervisning i ungdommen. Han debuterte i 1941 med romanen Folk under fjell, utgitt på Noregs Boklag. Han byttet til Gyldendal forlag i 1950. Han har skrevet nærmere 70 bøker: samtidsromaner, bygderomaner, historiske romanserier, drama, historiske spel, bygdebøker, ungdomsromaner, barnebøker og noveller. Barnebøkene Folket i dei kvite båtane og Den forfylgde er også dramatisert som hørespill for NRKLørdagsbarnetimen.
Heggland var allerede en anerkjent forfatter da han i 1981 innledet en ny periode i forfatterskapet som innebar et vesentlig løft i popularitet: historiske romanserier, basert på lokal historie fra Sunnhordland, og skildring av sterke kvinner, skrevet med tydelige innslag av dialekt.
Alt tidleg dokumenterte Heggland stor psykologisk innleving, ikkje minst har han synt innsikt i og forståing for kvinnesinnet. Difor finn vi fleire sterke og flotte kvinneskapnader i forfattarskapen hans. Vestnorsk bygdeliv og sunnhordlandsk soge kjende han som knapt nokon, og med sin djupe kjennskap og diktarlege skaparevne har han reist eit varig monument over kvardagsheltar og kvardagsslitarar i landsdelen.
Jan H. Landro
Heggland var ordfører i Tysnes 1956–59 og 1968–71, og satt i alt 28 år i kommunestyret. I 1953 var han en av initiativtagerne til lokalavisen Tysnes.
Han var fagkonsulent ved Den Nationale Scene, styremedlem i Den norske Forfatterforening, formann i Den norske forfatterforening (1982–85), medlem av Nordisk råds priskomite (1983–86), medlem av Den norske forfatterforenings litterære råd, medlem av Norsk språkråd og styremedlem i Riksteatret. Han mottok i en lengre periode Statens Kunstnerstipend. Forfatterskapet hans er belønnet med en rekke priser. Heggland ble 15. juni2005 utnevnt til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk kulturliv, og da særlig hans kjennskap til og framstilling av norsk bygdeliv.